Over 3000 lag og foreninger mister sin viktigste inntektskilde – Kan kulturministeren se på at det skjer?

Den nye pengespilloven får nå dramatiske konsekvenser for norsk frivillighet. Nye krav og kommende tapsgrenser i bingo gjør at stadig flere bingohaller stenger – og over 3000 lag og foreninger risikerer å miste sin viktigste inntektskilde.

Etter at den nye pengespilloven ble innført i 2023 er over 30 % av bingohallene i Norge allerede lagt ned. Rundt 1000 lag og foreninger har mistet alle sine inntekter. Og fra 1. september 2025 innføres nye tapsgrenser, og hvor bransjens egne tall viser at omsetningen i bingohallene kan falle med ytterligere 25–40. Resultatet kan bli kroken på døra for enda flere haller – og dramatisk inntektstap for frivilligheten.

En skulle tro at en slik streng regulering som nå innføres i bingo i Norge skyldes hensynet til sårbare spillere. Men tall fra hjelpelinjen viser at det er svært få som oppgir at de har problemer i forhold til spill i den fysiske bingohallen. Ansvarlighet i pengespillpolitikken er avgjørende, men det må kunne kombineres med hensynet til norsk frivillighet. For mange idrettslag, korps, teatergrupper, og foreninger, er bingo den største og viktigste kilden til frie inntekter. Uten disse midlene risikerer vi at tilbudene til barn, unge og lokalsamfunn kuttes ned eller forsvinner helt. Når loven får utilsiktede virkninger som truer selve grunnmuren i lokalt engasjement, må regjeringen ta ansvar,  og BSL ber kulturministeren og Kulturdepartementet endre reguleringen av bingo – slik at frie inntekter til over 3000 lag og foreninger kan videreføres.